Bjørnar Valstad snakker om …

Generalsekretær Bjørnar Valstad

Generalsekretær Bjørnar Valstad

o-norge.no har plukket fram noen aktuelle temaer og ba om en kommentar fra NOF’s generalsekretær Bjørnar Valstad. Og han var ikke vanskelig å få i tale. Vi vil presentere ulike temaer de nærmeste dagene og dagens tema er :

Valstad om media og rekruttering ….

Det påstås at du gjemmer deg for media. Gjemmer du deg for media ?

He he, nei, jeg gjemmer meg ikke fra media. Det ville være ganske så feil i min posisjon å ikke være tilgjengelig for media. Selv om vi ikke er en idrett med stort trykk fra pressen er det relativt jevnlig henvendelser om smått og stort. Vi har en god dialog med de fleste mediehus i Norge, og feedback derfra er at vi gjør en god jobb, selv om vi ikke når opp på linje med store medieidretter.

Jeg regner vel med spørsmålet kommer fordi det på en nettblogg henvises til at jeg ikke svarer på henvendelser. Når det gjelder den saken har jeg egentlig ingen annen kommentar enn at saken kan være ganske annerledes enn det fremstilles av bloggeieren. Jeg tror de fleste leserne gjennomskuer det som blir skrevet og at det er personhets og ikke journalistikk. Bloggeieren vet godt bakgrunnen for at forbundet (og jeg) ikke forholder seg til bloggen lengre. Synd, for det var et positivt bidrag for noen år siden.

Er du fornøyd med rekrutteringsturneen ?

Ja, vi er svært godt fornøyd med rekrutteringsturneene. Vi opplever å bli tatt godt i mot og at det er et sterkt ønske om å få til et løft i orienteringssporten igjen! Men det tar gjerne tid i frivillige organisasjoner. Men vi mener vi har lykkes godt i å forankre målsettingen om 1% i 2020 og å fått sterk oppslutning om å fokusere på rekruttering. På turneene har vi også fått verdifulle innspill og foretatt en kartlegging av hvordan ståa er i det enkelte lag og for oss som samlet orienteringssbevegelse.

De første stegene er nå å følge opp klubbene og å motivere til gode barne- og ungdomstreninger og aktiviteter. Grunnen til det er at snittalderen på o-løpere i Norge har økt jevnlig siden toppårene. Vi må få med barn og ungdom i langt sterkere grad enn i dag.

Det er ikke tvil om at det har «stivnet» litt til siden glansdagene på 80-tallet og grovt sett er det mye av aktiviteten som drives etter samme lest. Ikke at det er noe feil med det, men det er for krevende å bli med for nye. Foreldre som skal ta med barna på nye aktiviteter må ha lett tilgang og der taper vi raskt kampen i en hektisk hverdag. Vi tror det er mange som kan tenke seg både løp og treninger langt til skogs, men ikke fra første dag. Da kommer de ikke.

Vi som er «innenfor» og er o-løpere er gode til å lage et godt tilbud til oss selv (både treninger og løp), men det er ikke sikkert det harmonerer med det som skal til for å få med nye utøvere. Vi lever i et ganske annerledes samfunn i dag enn på 80-tallet og folk flest har både tøffere arbeidsbelastning og andre behov enn tidligere. Ikke mist er «kampen» om barna langt sterkere. Tar vi ikke den «kampen» og tilbyr noe som er minst like attraktivt, taper vi den kampen.

Vi har i dag ikke den brede appellen fordi vi bygger for smale miljø og ikke bygger store nok barne- og ungdomsgrupper. Barn- og ungdom i dag er sosiale og det er viktig å bygge store miljø for å gjøre det morsomt å være med. Dette aspektet var viktig før også, men kanskje enda viktigere i dag hvor tilbudet er så stort. De fleste opplever at, er antallet utøvere under det vi kan kalle kritisk masse, er det vanskelig å få med nye.

Vi ser at mange som lykkes i dag er gode på å ha faste treninger fra faste steder til faste tidspunkt. Det gjør at det er lett å være med å lettere å oppleve mestring under trygge omgivelser. De klubbene som lykkes er også gode til å faste aktivitetsledere og trenere. Jevnt over har har nok tanken om at o-løpere skal være sin egen trener ført til svak oppfølging etter hvert som utøverne blir eldre. Sammenliknet med andre idretter har vi svært få aktivitetsledere og trenere. Vi må huske at det er en terskel en må over for at orientering skal mestres. Med dårlig oppfølging og krav om rask progresjon vil mange som ikke har o-foreldre bli borte. Dette er en av de store utfordringene.

Orienteringsporten må ta dette til seg og gjøre tilpasninger som tilgjengeliggjør orientering bedre enn i dag. Men heldigvis ser vi at det er vilje til å ta i et tak. Dette handler om å motivere å vise gode eksempler. Ingen kan «tvinges» til å gjøre noe annerledes eller gjøre nye ting. Orientering er en frivillig bevegelse.

Hvilke tilbakemeldinger fikk forbundet fra klubbene på årets rekrutteringsturne om hva som var utfordringen i klubbene? (Stikkord: økonomi, antall hender/ildsjeler, løpsavgift etc)

Den store utfordringen i klubbene er antallet hender. Med det mener jeg personer som er villige til å være trener/aktivitetsleder for barn og unge. Det er nok slik at de aller fleste vil løpe selv og det derfor er krevende for klubbene å få nok personer til å stille opp for rekruttene dag ut og dag inn i år etter år. På en måte kan en si at vår styrke som en «livslang idrett» også er vår største trussel. I tillegg er faren for utbrente ildsjeler en stor utfordring. For mange blir stående alene med alt ansvar for rekruttering. 

Økonomien i klubbene er jevnt over meget god. Det er kun unntaksvis (2-4 klubber) som har sagt at økonomi er en utfordring med tanke på rekruttering. Dette har vært et par klubber som er i oppstartfasen/revitalisering og mangler penger til kart og utstyr, de andre er klubber som driver omfattende elitevirksomhet. Men totalt sett er det ingen som peker på økonomi som en utfordring for å få tatt tak i rekrutteringen. Det handler om å få med nok mennesker til å gjøre rekrutteringsvirksomheten bedre.

Bør breddesatsningen (1% målet) gå foran ønsket om topp internasjonale prestasjoner (dvs landslagssatsningen). Hvorfor / hvorfor ikke ?

Det er ikke riktig å sette dette opp mot hverandre. Jeg er overbevist om at det beste vi kan gjøre for toppidretten orientering er å øke rekrutteringen. Blir det flere o-løpere, vil det komme opp bedre o-løpere. Flere o-løpere gir flere talenter. Det er ikke bra om alle o-løpere er kun barn av o-løpere. Vi vil med det miste mange potensielle talenter som aldri får prøvd orientering.

Når o-sporten på 80-tallet var på sitt største var det store årskull i fra 12 åringer til 25 åringer. Det var 250-300 løpere i H21 på Vårløpene i Halden fordelt på to eliteklasser og tre A-klasser. I ungdoms og juniorklassene var det kamp i kretsen om å komme til hovedløp og NM. Denne konkurransen ga viktig læring og langt på nær ideell utsiling av talenter. Satt på spissen så «var det ikke så farlig for landslaget om mange falt fra, så lenge de beste ble igjen».

Konkurransen i dag er lavere og vi er helt avhengig av hvert eneste talent. Med  svakere konkurranse om plassene til representasjon blir det lettere fokus på andre og mer uvesentlige detaljer. De som er best har fått en indre driv til å bli best og gjør det som skal til for å bli best. Landslag er krydderet som skal løfte topprestasjonene til internasjonalt nivå. Grunnlaget vil alltid gjøres i klubbene og alene.

Økonomisk har vi et godt fundament til å arbeide for 1% målet. Finansiering av landslagene er langt mer krevende.

 

I morgen snakker Valstad om Terminlista og Eventor … Velkommen tilbake da.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.