De ukjente Norgesmestrene

Korrekt antrukket løper og velbemannet post. Pressfoto Meyerhoffer, fra Skärmen 1944

Korrekt antrukket løper og velbemannet post. Pressfoto Meyerhoffer, fra Skärmen 1944

46.000 nordmenn flyktet til Sverige i løpet av krigen, mange av dem var unge menn. Man begynte tidlig å planlegge oppbyggingen av en norsk militær styrke. Det nøytrale Sverige kunne selvfølgelig ikke tillate at fremmede styrker trente der. Det ble derfor opprettet såkalte helseleire, nyankomne norske flyktinger fikk en medisinsk undersøkelse. Angivelig for å hindre sykdom, men minst like mye for å finne de som var stridsdyktige. Litt senere begynte man å trene polititropper på ca 1600 mann???, med den begrunnelsen at de trengtes for å sikre en ordnet overgang når de tyske troppene overga seg. Til slutt kom det såkalte reservepolitiet.

Drøyt 15.000 mann var med i disse styrkene. Idrett ble tidlig viktig, både for å ha noe å fordrive tiden med, og som militærtrening. Det første idrettsutvalget ble konstituert av Sosialdepartementet 16. februar 1942. Det besto av Ing. Smith-Kielland, Jacob Ramm, Einar Diesen, Arthur Ruud og Jørgen Juve (journalisten og fotballspilleren som sto bak den første landskampen i orientering). Allerede i mars ble det første langrennet arrangert. Etter dette rennet ble det bestemt å opprette egne utvalg for fotball, friidrett, tennis og orientering. Orienteringsutvalget besto av Terje Michelsen, Songe Møller og Ketil Tveten. Fra høsten overtok Gotthard Dieseth og Aage Dahl. Erik Backe kom med fra høsten 1944.

25 oktober 1942 ble det avholdt et orienteringsmesterskap for flyktninger. Det ble konkurrert i tre klasser. 18-40 år hvor Gunnar Sørnes, Bjørn Hauge og Kjell Aubert besatte de tre første plassene. I klassen over 40 år vant Ingv. Smith-Kielland. Dameklassen ble vunnet av Anne Margrete Hauge. Kjell Aubert seiret også i det svenske studentmesterskapet senere det året.

Idrettsaktiviteten økte raskt og kraftig. Første halvår 1943 var budsjettet på 6.900 kroner. Inkludert i dette var innkjøp av 500 kompass. Andre halvår økte det til 212.000 kroner.

Fra 1943 innførte nordmennene startforbud for alle norske utøvere i svenske idrettskonkurranser. Det ble undervist i orientering og avholdt o-løp ved de fleste av de norske forlegningene. Odd Tvedt og Johnny Hansen reiste rundt og holdt kurs av to ukers varighet ved en rekke forlegninger. Ca 20 mann, fortrinnsvis troppsbefal, fikk opplæring som o-instruktører hvert sted. Totalt 100 stykker fikk den opplæringen. I tillegg fikk ca 200 opplæring som o-instruktører i kurs hvor også andre idretter var med. Et hinder for idretten var at svenske myndigheter nektet nordmennene kart. Man fikk allikevel via svenske venner eller andre tak i kart. Disse ble så avfotografert og kopiert i det antallet som behøvdes. Noen prøvde også å tegne av kartene, men dette var mindre vellykket. Ved et løp ved Öreryd i 1942 var det ingen som fant posten.

12. august 1943 ble det bestemt at det skulle holdes et krigsmesterskap i orientering. Halvannen måned senere gikk mesterskapet av stabelen fra Skidfrämjandes hytte ved Weda, uten for Falun. Dette var en bemerkelsesverdig kort tid å forberede mesterskapet på når arrangøren også måtte ordne reise, utstyr, innkvartering og bespisning for deltagerne, i tillegg til løyper. Stevneleder og løypelegger var Godthardt Dieseth. Det var uttakingsløp i de ulike forlegningene og vare de beste 62 var samlet til selve mesterskapet søndag 3. oktober.

Resultatene ble:

1.  Trygve Brunsell      Drammen                   1.20.46
2.  Thor Torgersen       Drammen                   1.21.07
3.  Einar Granum         Modum                     1.26.02
4.  Arvid Fossum         Asker                     1.30.35
5.  Asbjørn Dille        Namdal                    1.32.05
6.  Hans H. Stensvik     Bekkelagen                1.32.27
7.  Olliver Smith        Oslo                      1.33.31
8.  Bent E. Bensen       Oslo                      1.33.37
9.  Fritjof Hillesund    Oslo                      1.34.47
10. Aage Dahl            Oslo                      1.35.06

O-idretten vokste betydelig i løpet av 1944. Det kom flere nordmenn til Sverige. Det ble utdannet et stort instruktørkorps, og de som drev med idretten fikk bedre trening. Til krigsmesterskapet 1. oktober 1944 var det igjen uttakkingsløp i de enkelte leirene. Denne gangen var det 112 påmeldte til finalen, hvorav 108 møtte opp. Løpet gikk i strålende høstsol. Målet var også dette året ved Skidfrämjandets Hytte ved Weda. Løypelegger var igjen Godthardt Dieseth, nå i samarbeid med Sverre Lie. Løypa var på drøyt 12 km med seks poster.

Resultatene ble:

1.  Erik Bache                    Drammen                 2.10.23
2.  Asbjørn Arvidsen              Halden                  2.17.26
3.  Bjarne Nilsen                 Balsfjord               2.20.05
4.  Olliver Smith                 Oslo                    2.20.28
5.  Aage Dahl                     Oslo                    2.21.48
6.  Rolf Johansen                 Halden                  2.21.52
7.  Gunnar Sørnes                 Blaker                  2.22.00
8.  Reidar Eugen Nilsen           Hauketo                 2.22.49
9.  Aron Olsen                    Berg pr. Halden         2.23.25
10. Johannes Inseth               V. Aker                 2.24.08

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.