Fra historieboka: Organisering 2 – Byråkratisering

NIF styrer mer av midlene, heter det i beretningen for 1985-1986. I tillegg var det lite kursvirksomhet på lags og kretsplan. Det var også noe nedgang i deltagelsen i terminfestede løp. Alt dette svekket NOFs økonomi. Beretningen for 1987-1988 er like nedslående. Liten kursvirksomhet ga drastisk fall i salget, og dermed NOFs inntekter. Sponsorinntektene var dårlige. Løpsavgiften hadde økt, men gikk til kretssekretærordningen.

Under overskriften Farvel til OSTOK begynner Gudrun Larsen, Bjerkvik i Orientering nummer 2, 89:

Undrer meg på hva vi får å se, over de høye fjelle?

Et langstrakt Nordland, – som bare det,

 Gud hjelpe oss – dertil et fergested.

Vi vil ikke gjerne derover, men må følge NOF sine lover.

Diktet fortsetter en halv side til.

Før denne hyldesten til nyss nedlagte Ofoten og Sør-Troms O-Krets hadde det pågått en lang prosess.

I løpet av perioden 1987-1988 har man tilpasset seg NIFs krav og fått mange nye kretsgrenser. Aust- og Vest-Finnmark, hadde blitt slått sammen til Finnmark. Glåmdal hadde gått inn i Hedmark O-Krets, mens Nord-Østerdal hadde blitt delt mellom Hedmark og Sør-Trøndelag. Overnevnte Ofoten og Sør-Troms har blitt delt mellom Troms og Nordland O-kretser. Det var også justeringer av grensene mellom Aust og Vest-Agder, Buskerud og Vestfold og mellom Romerike og Stor-Oslo, som nå ble til Akershus og Oslo o-kretser. De slo seg senere sammen.

På kretsledermøtet i 1988 begynner frontene å markeres. Det er satt av tid for internt møte for kretslederne, slik at de kan samordne seg. De frie midlene i budsjettet er 31.2 %, resten er bundet opp i lønn, husleie og liknende.

Løpsavgiftene skulle finansiere kretssekretærordningen. Klubbene er imidlertid lite villige til å bidra. Det klages derfor over at klubbene arrangerer kretsløp (uten avgift) i stedet for nasjonale løp. På tinget 1989 er det uenighet om kretsledermøtet (8 stemmer) eller styret (resten av 68 stemmer) som skal bestemme løpsavgiften.

Fra tidlig 80 tall til midt på 90-tallet fulgte startkontingenten stort sett konsumprisindeksen, mens løpsavgiften grovt sett fulgte lønnsutviklingen for å dekke de økte lønnsutgiftene i forbundet. Dermed økte løpsavgiftens andel jevnt og trutt. De viste tallene er for små løp for løp med mer enn 200 og 1000 deltagere var det tilleggsavgifter.

I 1993 fastslo en arbeidsrettsdom at særidrett ikke kunne avgjøre hvem som skal være kretssekretær så lenge idrettskretsen var arbeidsgiver. O-idretten kunne ikke stille krav til bakgrunn og utdanning. NOF ønsket derfor det formelle arbeidsgiveransvaret for kretssekretærene.

NIF tildelte særforbundene 1 stillingshjemmel pr. 50 medlemslag på landsbasis. NOF hadde over 500 lag, noe som ga 11 stillingshjemler. Bare to kretser var uten kretssekretær Det var Aust-Agder – etter eget ønske og Finnmark som ikke ønsket flytting til idrettens hus. Idrettens hus lå sentralt i fylket, men lagt fra de to tyngdepunktene for o-aktivitet i øst- og vestdelen av Finnmark. Det var 4 hele, 2 ¾ og 11 ½ årsverk. Fordelingen mellom ½ og 1/1 stillinger var noe tilfeldig. Det var et ønske at alle kretser skal ha kretssekretær, men det var også lettest å få besatt hele stillinger. 11 hjemler på 19 kretser gikk heller ikke opp. Det ble fremmet forslag om regionsstillinger med mer o-faglig innhold i Oslo, Akershus og Østfold, og Nord- og Sør-Trøndelag. De tre første kretsene protesterte kraftig.

Debatten om kretssekretærordningen blir en gjenganger på kretsledermøtene. Lite midler ga stor kamp om fordelingen av ressursene til kretssekretærer. Sentralt ønsket man også at stillingene skulle brukes til å skape aktivitet, kretsene var ofte mer opptatt av kontorhjelp.

Det vanskelige sponsormarkedet hadde ført til sviktende økonomi. I 1992 ble administrasjonen derfor redusert av økonomiske grunner. NOF greidde i perioden 1991-1993 å styrke likviditeten med 150.000 kroner. Med redusert bemanning måtte kontoret avlastes og i 1996 ble magasinet ”Orientering” overført til SportMedia.

Rammetilskudd fra NIF ble mindre i og med at det blir flere idretter å dele på samtidig som det ble færre o-løpere som talte med ved fordelingen. Dårligere idrettslige resultater ga minsket støtte fra Olympiatoppen. Sponsormarkedet var stramt.

Handlingsprogrammets mange ambisiøse mål har måttet tilpasses en hverdag med en stram økonomi og begrensede personellressurser. Dette har delvis kunne kompenseres ved en stor innsats fra tillitsvalgte på alle plan. konkluderer styret i sin beretning for 1994-1996. På tinget 1997 ble det en kraftig diskusjon om løpsavgift på nærløp og om tur-o-avgift.

Kretssekretærordningen ble ikke avklart etter idrettstinget i 1996. Det skulle legges til rette for organisasjonsmessige tiltak som frigjør ressurser til aktivitet. Idrettskretsen skal ha arbeidsgiveransvar for administrativt ansatte, særforbund for faglig ansatte. Problemet var at det ikke er noe klart skille mellom administrative og faglige oppgaver. Noen oppgaver som regnskap, registre og postekspedisjon var rent administrative, men administrasjon av o-aktivitet var en faglig oppgave.

Kretsene ønsket å stå relativt fritt med hensyn til anvendelsen av lønnsmidlene.

De ønsker et grunnbeløp uavhengig av aktivitetsmåling. De øvrige midlene skulle tildeles etter aktivitetsmål som et rammetilskudd. Størrelsen skulle være basert på dokumentert aktivitet og måloppnåelse i forhold til overordnet målsetning. Det ble en komplisert nøkkel for fordeling. Kretsene ønsket a de skulle være relativt frie med hensyn på hvordan de vil bruke midlene. Kretsene kunne ha fast ansatte, engasjementer eller kjøpe tjenester.

NOF overtok arbeidsgiveransvaret og de kretsansatte ble definert som fagkonsulenter.

I 1998 var det, som fire år tidligere, bare to kretser som var uten ansatt kretssekretær. Kretsene ønsket det samme antallet, men muligens med en annen fordeling mellom kretsene. Det ble utarbeidet en tre års plan for å omfordele ansatte etter forhold til kretsenes daværende nivå.

Styret føler seg bundet til en båtmast i frådende storm mens båten synker. I den kommende prosess skal ingenting være hellig: ikke styret, ikke ansatte. Om det blir et ekstraordinært Kretsledermøte eller ekstraordinært Ting, vil prosessen framover avgjøre. Jeg håper alle går inn i prosessen med åpne øyne og kommer styrket ut igjen. åpnet president Helge G. Simonsen kretsledermøtet 1998. Mange av argumentene fra tinget året før gjentas. Men realitetene var også klare, over 70 % av midlene var bundet opp til lønn, og på bakgrunn av Idrettsstyrets løfter kunne man ikke gjøre noe med stillinger i kretsene.

Kretsledermøtet ga styret ryggdekning for å ta upopulære avgjørelser. En saklig konstruktiv og moden debatt ga styret et godt grunnlag for sin beslutning – hva den enn måtte bli, konkludert president Helge Simonsen i Veivalg etter kretsledermøtet.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.