Fra historieboka: Organisering 3 – Nedbemanning

1999 startet dårlig. Tilskuddet fra NIF til kretssekretærordningen ble redusert med en halv million. 35 % av midlene fra Kirke- og Underrvisningsdepartementet gikk rett til lagene i stedet for via NIF. Lagene blir vinneren, kretsene taperen i NOFs fremtidige hverdag, kommenterer president Helge G. Simonsen til Veivalg nr 1 1999. Han var også enig i departementets ”belønning” av aktivitet framfor administrasjon. Idrettstinget 1999 vedtok at særforbundene skulle overta arbeidsgiveransvaret for de særkretsansatte fra 2000. Samtidig fikk NOF mindre midler på grunn av ny tilskuddsordning. Antall årsverk i særkretsene ble redusert fra 10 til 5. De som var ansatte fikk tilbudt stilling i NIF i minst 3 år. Styret foreslo igjen regionskonsulenter som skal dekke flere kretser. Dette ble avvist av kretsledermøtet. Avstandene ble for store. Mesteparten av tiden og midlene ville gå med til reising. Man ville også miste den lokale tilknytningen. Noen kretser betalte og beholdt sine egne fagkonsulenter.

Den dårlige økonomien slet også på de ansatte. Stig ”Stikkan” Carlsson gikk av som generalsekretær etter 1 ½ år. Antallet fast ansatte var i hans periode redusert med tre, da mer midler gikk til aktivitet og mindre til administrasjon. Jeppe Hansson overtok som generalsekretær i 1999, men også han satte kun 1 ½ år. I hans periode ble antallet sentralt ansatt redusert med ytterligere tre.

Høsten 1999 var omstillingsprossesen i gang. Pengestrømmen fra staten gikk i større grad til lagene som et resultat av dokumentert aktivitet.  NOFs lag ønsket ikke å bidra til kretssekretærordningen gjennom løpsavgiften. NOF hadde ”skattlagt” stadig flere løpskategorier for å opprettholde kretssekretærordningen. Lagene hadde motarbeidet dette ved å nedgradere løpene sine. NOFs styre tolket dette som om lagene ikke så tilstrekkelig nytte av ordningen, og ønsket å bygge den ned. I løpet av tre år skal NOFs årsverk kuttes ned fra 18 til 10. To årsverk skulle kuttes sentralt, resten i kretsene. Dette skulle bli løses med naturlig avgang, og omplasseringer i NIF systemet.

I løpet av tingperioden 1997- 1999 gjennomførte man de største endringene i NOFs historie. Styret startet oppsummeringen av perioden 1997-1999 med Handlingsprogrammets mange ambisiøse mål har måttet tilpasses en hverdag med en stram økonomi og begrensede personellressurser. Dette har delvis kunne kompenseres ved en stor innsats fra tillitsvalgte på alle plan. Dette var eksakt de samme ordene som ble brukt i foregående tingperiode.

Mye av innholdet var også det samme. Det var nedgang i antall starter, selv om antall løp var stabilt. De fleste planlagte kurs ble avlyst på grunn av manglende deltagelse.

Det var vanskelig å få arrangører til de viktigste løpene. Men det var også positiv nyheter. Trenden i antall starter under 17 år ble snudd i løpet av perioden. Flere unge kom til o-idretten.

1/3 av rammetilskuddet gikk nå direkte til lagene. Men aktiviteten måtte dokumenteres. Mindre penger til NOF sentralt medførte mindre lønnsevne og dermed reduksjon i antallet administrative stillinger. NIF hadde heller ikke hatt oversikt over økonomiene, og NOF visste dermed ikke hvilke rammer man skulle arbeide innen. NIFs økonomi styring var så dårlig at styret og NIFs  generalsekretær ble kastet.

Første januar 2000 tok NOF over arbeidsgiveransvaret for særkretsansatte fra idrettskretsene. Første nummer av Veivalg det året opplyser at tre årsverk forsvinner sentralt og fem i kretsene. Rett før jul hadde det vært et rabaldermøte. Erik Grorud (leder Akershus o-krets) ble oppfordret til å stille med alternativt styre, et idrettspolitisk program og et alternativt budsjett.

Til tross for uro og ueneighet tidligere på vinteren ble det et stille og rolig ting. Styret og opposisjonen kompromisset seg fram fredag før tinget. Det ble igjen 7.35 årsverk for kretssekretærene, med 6 betalt av NOF og resten av kretsene.

I 2001 ble det et vellykket rekrutteringsår. Det var stort engasjement i hele organisasjonen. Det var ikke ment som, og ble heller ikke, et jippo-år, men en solid basis for videre arbeid.

Den økonomiske situasjonen var fortsatt mørk. Det ble utdypt i beretningen. Inntektsgivende arbeid har vært et område man i tingperioden [dvs. 2000-2001] ikke har sett resultater av. Man startet et prosjekt på markedssiden hvor det ble ansatt en person. Prosjektet ble dessverre avbrutt etter et år, og har ikke gitt synlige resultater.

[Styret har] jobbet for å gjøre orienteringsidretten mer synlig, særlig i fjernsyn. Alt dette uten å gå på akkord med etiske prinsipper og idrettens egenart.

Styret har i perioden arbeidet på mange fronter for at orienteringsidretten skal komme best mulig ut av denne dramatiske endringen [kulturdepartementets krav til at mer penger går til aktivitet og mindre til administrasjon]. Vi har hatt en løpende dialog med Kulturdepartementet og NIF. Vi har synliggjort hvordan endringene vil slå ut i form av redusert lønnsevne for NOF og dermed medføre oppsigelser av administrative medarbeidere og eliminering av stillingshjemler.

Prosessen har vært hard og tøff, spesielt for de medarbeidere som er rammet.

Kulturdepartementet ønsket mer midler til aktivitet og mindre til administrasjon i norsk idrett. Mer til lagene og mindre til sentralorganisasjonen. NOF reduserte antall faste ansatte med 2 årsverk i 2000, og ytterligere to årsverk i 2001/2002. Arbeidsansvaret for alle ansatte både sentralt og lokalt ble lagt til generalsekretær.  Det nye årtusenet ble også innledet med rapport om nedgang i antall startende,nedgang i antall lag og nedgang i antall medlemmer.

NOF hadde tidligere fått ros og penger for at forbundet har organisert så mange ikke-medlemmer gjennom tur-orientering. Dette forsvant fra 2002 da NIF la om fordelingsnøkkelen. Kun medlemsbasert aktivitet ga midler. NOF vurderte måter å gjøre landets 70.000 tur-orienterer til medlemmer, uten å finne noen god løsning.

NIF sentralt tok ikke kulturdepartements signaler om at administrasjon ble for stor, og at man ønsket mer aktivitet for de midlene staten bidro med. Dermed endret Kulturdepartementet tilskuddsordningen, og sendte over 80 millioner kroner direkte til lagene. NIF ga da de ansatte i kretsene en stillingsgaranti. Det ble ikke gitt noen slik garanti til de sentralt ansatte. Det ble heller ikke gitt midler til særforbundene slik at de kunne oppfylle de pålagte lønnsforpliktelsene. NOF vurderte å si opp alle fagkonsulenter fra 1. mars 2003, da NIFs stillingsgaranti ville gå ut. Fullt så drastisk gikk man ikke til verks.

Våren 2002 bedrer økonomien seg noe. NOF fikk en stor sponsoravtale med Finance Credit AS, med opsjon på 2-3 år til. Omtrent samtidig overtok Anders Gärderud som landslagstrener. Generalsekretæren Astrid Waaler Kaas, som tiltrådte året før, uttalte at hun er glad for å lede et forbund som drar til seg både sponsorer og trenerkapasiteter. Sponsoravtalen ble relativt kortvarig, da firmaet viste seg å være en av de største svindlene i norsk næringsliv. Men det viktigste var at antallet starter hadde økt ca 4 % pr år i perioden. En negativ trend gjennom mange år er snudd. Økningen i antallet starter fortsatte de neste årene.

Høsten 2003 arrangertes den første storsamlinga for å diskutere o-idrettens image.  Gøril Fristad lanserte mottoet Vilt, vakkert og rått, under denne storsamlinga. Det er en stor endring fra tidligere image og profil, sa hun, men det er viktig at vi markedsfører oss som ekstremsport.

Selv med sviktende sponsorinntekter viste regnskapene for 2002 og 2003 positive tall. Styret har god kontroll, men ikke god råd, ble det påpekt i beretningen. Det ble langsomt bygd opp en egenkapital som ga bedre handlefrihet.

NOF får øremerkede midler som skal brukes til aktivitet lokalt. NOF opplever nå mangelen på lokalt ansatte som en flaskehals uttalte generalsekretæren i 2004. NOF ønsket derfor å ansette aktivitetskonsulenter. Aktivitetskonsulenten skal være med på å styrke frivilligheten lokalt, forklarte hun. Aktivitetskonsulentene ble et forpliktende samarbeid mellom klubbene og NOF sentralt. Klubbene dekket halvparten av lønna. De første aktivitetskonsulentene kom i Mjøs-regionen. Ordningen fikk til en stor økning i aktivitet der. Senere kom det tilsvarende konsulenter i Østfold, Rogaland, og Trøndelag.

Kretsleddet er historie, forkynte Veivalg i nummer 2, 2005. Mer og mer av kommunikasjonen gikk rett fra forbundet sentralt til klubbene. Selv om de fleste av de gamle kretssekretærene hadde forsvunnet var det flere sentrale ressurspersoner som var plassert i kretsene. Ca to årsverk ble kjøpt av kretsene. I tillegg hadde Mjøs-o 80% fordelt på to personer. Disse dekket deler av Hedmark og Oppland.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.