Fra historieboka: O-Landsleiren 2

Mindre ungdomskull, et langt bredere fritidstilbud og en tendens til lavere organisasjonsinteresse gjorde at oppslutningen om hovedløpet minsket. I 1994 ble kvotereglene for 14-åringer opphevet i Hovedløpet, på grunn av minkende deltagelse. Tre år senere ble de opphevet også for de eldste klassene.

Frykten for at man ikke skulle greie å aktivisere ungdommene under hele O-Landsleiren viste seg ubegrunnet. Fra 2000 ble O-Landsleiren utvidet med en dag for å gi et bedre tilbud.

Les videre

Fra historieboka: O-Landsleiren

O-Landsleiren er kanskje ett av de mest vellykkede ungdomstiltakene NOF har. Hvert år samles hundrevis av unge o-løpere for trening, sosialt samvær og moro. Når man ser hvor stor suksess dette tiltaket har, er det vanskelig å skjønne den store kampen som var rundt tiltaket da det ble innført. Det er også interessant å se på hvordan dette arrangementet har gitt opphav til andre og tildels ganske ulike arrangementer.

Les videre

Fra historieboka: Kamp om oppmerksomheten – 2

Fjernsynsidretten

I 2004 ble Micr-o lansert som en TV vennlig disiplin. TV2 er interessert i å utvikle o-idretten som TV-idrett sammen med NOF. O-idretten skal vises på TV der den hører hjemme – i skogen! sa Jens Cornelius Knudsen, produsent i TV2. Han hadde ingen tro på sprintorientering som TV-idrett. TV2 hadde en siste test av utstyr og teknikk under Norwegian Spring på Rudskogen travbane før det brakte løs under NOM på Notodden.

En av de tidlige testene på Micr-o-konseptet. Kart og løyper ved Morten Dalby.

En av de tidlige testene på Micr-o-konseptet. Kart og løyper ved Morten Dalby.

Les videre

Fra historieboka: Kampen om oppmerksomheten

O-idretten får ikke den oppmerksomhet som den fortjener i media. Det er i hvert fall o-løpere enige om. Derfor er det også gjort mye på dette feltet. Men det er litt som med Alice i Eventyrland, man må løper så fort man kan for å stå stille. Skal en komme noe sted må en løpe fortere. Mye er gjort, mye er bedret, men andre idretter jobber selvsagt den samme utfordringen. Noen av dem med atskillig større ressurser. Med andre ord, målet beveger seg hele tiden. O-idretten er fortsatt i utkanten av medienes søkelys.

Det har aldri vært lett å beskrive o--idretten for utenforstående, og denne brosjyren fra midten å 80-tallet viser vel en liten desperasjon.

Det har aldri vært lett å beskrive o–idretten for utenforstående, og denne brosjyren fra midten å 80-tallet viser vel en liten desperasjon.

Les videre

Fra historieboka: Orientering i skolen

O-Troll som ble innført i 1970 var bygget som en tretrinnsrakett. Det var skoleløp, kretsfinaler og landsfinale for elever i sjette og syvende klasse (12- og 13-åringer). Fram til og med 1979 var O-Troll definert som ”skolemesterskap i orientering for barneskolen” Men holdningen til idrett i skolen, og ikke minst konkurranseidrett endret seg. I 1980 var O-Troll ”O-idrettens opplærings- og rekrutteringstilbud i skoler og lag. Deltagelsen sank drastisk. Målgruppen for o-troll ble hevet opp til 14 år uten at det hjalp. Landsfinalen ble avholdt siste gang i 1985. Les videre

Fra historieboka: Hjemmeside

Er det noen o-løp til helga? Hva ble de endelige resultatene i gårsdagens løp? Hvordan er stillingen på et mesterskap hvor som helst i verden. Svaret finner o-løperne selvfølgelig på internett. Det er nesten utenkelig at denne uunværlige informasjonskanalen bare er drøyt ti år gammel.

Informasjonsformidling før hjemme-PC'ens tid. Det er uvisst hvor utbredt dette svenske systemet ble.

Informasjonsformidling før hjemme-PC’ens tid. Det er uvisst hvor utbredt dette svenske systemet ble.

Det er utrolig å tenke på i dagens informasjonssamfunn at NOF var det første o-forbundet med egen hjemmeside, og det var så sent som i 1996. NOF var da også et av de første norske særforbundene med egen hjemmeside. Arbeidet startet i mai 1995. BOK leder Helge G. Simonsen, Håvard Tveite, Dagfinn Øksenholt og generalsekretær Håvard Lillegård startet arbeide. De første forsøkssidene ble etablert og en gruppe mer eller mindre datakyndige fikk adgang til siden via passord og ble invitert til å komme med innspill. Et viktig kriterium for å komme med i denne arbeidsgruppa var at deltagerne var knyttet opp mot internett, langt fra en selvfølge den gangen. I oktober fikk arbeidsgruppas opplegg full tilslutning fra styret.

Les videre

Fra historieboka: Ikke bare storebror ser deg

Tenk å kunne følge løpernes vei i skogen mens de løper. Om det ikke er den hellige gral, så er det i hvert fall et mål o-løpere har drømt om og jobbet mot i mange år. Med Global Positioning System (GPS) som kom i 1978 var det i teorien mulig å få en nøyaktig posisjonsbestemmelse overalt.

Drømmen om å kunne følge løperne i skogen på sin egen TV har vært der lenge. Her presenterer Skogssport prinsippet før VM i Sverige 1988.

Drømmen om å kunne følge løperne i skogen på sin egen TV har vært der lenge. Her presenterer Skogssport prinsippet før VM i Sverige 1988.

Allerede på tidlig på 80 tallet planla man å ta et system i bruk. Men det var ikke modent. Systemet som fungerte bra for seiling virket ikke i kupert skogsterreng. En mottagere og sender som egner seg i en havseiler var også for stor for orienterere å løpe rundt med.

Les videre

Fra historieboka: Klipt eller ikke klipt?

Stempling med stiftklemmer førte stadig til diskusjoner. Var stemplingen riktig eller ikke? Det hele toppet seg ved VM i 1991 hvor mange løpere ble disket for dårlig kontorarbeid.  Per Aage Stokseth og Per Svendsen hos Regnly a.s. så på problemet. Det måtte være mulig å lage et system som kunne avgjøre om løperen hadde stemplet eller ikke uten bruk av skjønn. Høsten 1992 kom det en prototype. En elektronisk brikke skulle registrere om løperen hadde vært på posten. Dessverre sviktet brikken dersom det kom svette på den, en klar ulempe i konkurranseidrett. Men det var vist at prinsippet virket. Det ble utviklet et nytt system med induktiv (kontaktløs) dataoverføring. De første testene var i 1993. NOF fant systemet så interessant at de i 1994 gikk inn med 550.000 kroner for å støtte utviklingen.

Les videre

Fra historieboka: NUG/TOF/Pre-o – Kjært barn har mange navn

O-idretten tok slagordet ”idrett for alle” på alvor. På 70-tallet hadde Instruksjonskomitéen en person dedikert til O-Tilbud til nye grupper. I 1973 ble dette utvidet til et utvalg for funksjonshemmede. Senere ble navnet endret til ”Utvalget for nye utøvergrupper”. Forsøk med ulike typer orientering for folk med ulike funksjonshemminger ble iverksatt. Disse erfaringene ble oppsummert i en brosjyre med tips til arrangører i 1978. Selv om de involverte var ivrige var ressursene små. I beretningen for 1979-1980 fortelles det at man har søkt om, og fått, 2500 kroner.

Pre-O

Les videre

Fra historieboka: Ski-orientering – vekst og fall

Ski-o er en gren som har hatt en varierende oppslutning i NOF. På syttitallet var skepsisen stor, og aktiviteten minimal. O-idretten hadde problemer med jeger- og grunneierinteresser på sommerstid, og var redd for at skulle ble enda større på vinteren da hjorteviltet var mer sårbart. De som var skeptisk til orientering i OL, så at det var bedre plass, og lavere inngangskrav for å komme med på vinterprogrammet. Ski-orientering hadde reelle muligheter for å komme med, og kunne virke som en brekkstang for sommeridretten også. Dermed var det taktisk riktig å være skeptisk til ski-orientering. I tillegg var det mange som var skeptiske til å kanalisere midler til en ny gren, når det allerede var en trang økonomi.

Les videre